Matauk fra egen hage

Matauk er kanskje ikke det helt rette ordet i denne sammenheng, men det er selvplukket og selvdyrkede urter som har vokst seg store og fete over sommeren og som er klar til høsting.

Jeg er jo ikke av typen som har spesielt grønne fingre, men det er jo en liten seier i seg selv å spise noe man har dyrket frem med blod, svette og tårer. Jeg satte dermed hardt til verks med å legge ut jord, snekre blomsterkasser, legge ut stener og generelt bare hagearbeid som visstnok er den eneste tingen mennesker gjør som gjør alle lykkelig uavhengig av land og sted, usikker på om jeg er enig, men jeg er glad i resultater og dette er inget unntak.

I løpet av våren hadde jeg en liten økt for å se om jeg ikke kunne klare å få noe til å spire litt, og som jo også må ha en mening, altså spiselig. Slik at det sammen med kongen ble plantet litt forskjellig godis som skulle brukes gjennom sommeren og litt på høsten. Om jeg får si det selv, litt stolt som jeg er, hvor digg ser ikke det der ut?

Fortsett å lese Matauk fra egen hage